onsdag, januar 18, 2006

Pinsebevegelsens feiltrinn del 1

Der er hvor jeg tror at mange av oss pinsevenner har gjort en feil. Vi tror at så snart vi blir sønner og døtre av Gud, så avgjør det det hele. Vi har bare kommet til et sted hvor vi kan bli prøvd...

Når en mann blir født inn i Herren Jesu legeme, og blir en Guds sønn, har Gud søkt himmelen etter den beste Læremester Han vet til å sette over Sine barn. Og det er ikke en biskop, men det er den Hellige Ånd...

Siden Azusa Street i 1906
Pinsevelsignelsen har falt på folket her i Amerika i femti år; men det som skjer er at vi svinner bort i stedet for å gå videre. "Hva er det du forkynner slikt som dette for, broder Branham?" Jeg ønsker å se Guds menighet i dyp oppriktighet; jeg ønsker å se de gammeldagse bønnemøtene. Jeg ønsker å se de gangene da de ikke kan forlate kirken; de bare blir der hele natten, og ber, og faster, og roper ut til Gud svarer. I stedet for det, virker det som om kjærligheten svinner bort fra oss...

Pinsen er en opplevelse!
Ekte kristendom er en levende opplevelse. Pinsen er ikke en konfesjon; Pinsen er en opplevelse som hvem som helst kan få dersom de ønsker å ha den. Det er noe du opplever, den Hellige Ånd.

WMB ("Hør Ham" - 1960)