Troen Overser Symptomer

Problemet i menigheten i dag er at vi kommer med håp i stedet for tro. Troen er positiv. Troen trenger ingen oppkvikker; troen vet hva den snakker om. Troen er sterk. Troen har hår på brystet; den taler og resten av dem tier stille. Symptomene kan ikke en gang tale i det hele tatt når ekte, gudelig tro taler. Den har gulvet. Den vet hvor den er. Den har hatt en opplevelse.

Jona hadde nok av symptomer
Når jeg hører folk snakke om sine symptomer, tenker jeg på Jona. Hvis det var en mann som hadde rett til å klage over symptomer så var det Jona. Vi tror kanskje at han falt fra fordi han var ute av Guds vilje da han sviktet i å gjøre det som Gud befalte ham å gjøre. Og så hadde han hendene sine bundet bak seg; han var i fiskens buk, og ute i det stormfulle havet med en stor tornado over det, i buken til en hval med sjøgress rundt halsen og oppkast. Og hvis han så denne veien så var det hvalbuk. Alle steder han så var det hvalbuk. Du snakker om symptomer, han hadde dem. Det er ingen her i kveld i den tilstanden.

Jona trodde på bønnens makt
Men se hva den karen gjorde. Vi tror at han var frafallen og så ut av Guds vilje, og at vi er fullkomment i Hans vilje. Og i den tilstanden sa han, "De er tomme avguder. Jeg vil ikke en gang se på dem. Men jeg skal atter skue opp til Ditt hellige tempel." For han visste at da Solomo innviet tempelet og ba denne bønnen til Gud, "Hvis Ditt folk er i vanskelighet noe sted og vil se mot dette hellige tempelet, så hør deres bønner, Herre, og utfri dem..."

Vi skulle se bort fra symptomene
Og han trodde på Salomos bønn og et tempel som var bygget av mennesker. Og under de symptomene og omstendighetene, hvis han kunne tro Salomos bønn, og et tempel som hadde blitt gjort av menn, hva burde vi i kveld under disse omstendighetene, ikke se mot et tempel gjort med hender eller en jordisk mann som ba, men mot Guds Egen trone hvor Jesus står ved Hans høyre hånd med Sitt eget Blod og gjør mellommannstjeneste på vår bekjennelse, når Han døde for den hensikten. Vi skulle se bort fra våre symptomer og kalle de ting som er som om de ikke er. Gud gav løftet.

Tro Gud - Forvent store ting!
Og se hva Gud gjorde for den profeten under de foholdene. Han holdt ham i live i tre dager. Nå vet vi at menneskene i Ninive tilba avguder. Og deres havgud var hvalen. Og alle fiskerne langs strendene, og her kommer hvalen svømmende rett mot land og spytter profeten ut på stranden: guden gav profeten. Sannelig ville de høre det.

Og som han gikk gjennom byen og forkynte, omvendte folk som ikke visste forskjell på høyre og venstre hånd seg og kledde dyrene sine i sekk og aske. Og Jesus henviste til det, at folket i Ninive omvendte seg ved Jonas forkynnelse, og Han sa, "En større enn Jona er her." Og de kalte Ham Beelsebub.

WMB ("Vantroens synd" - 1958)