Bekjennelsens Kraft

I går knelte jeg ved sengen min for å be. Men noe hindret meg. Jeg kunne ikke be… Jeg kjente meg fordømt ved en løgn, en halvsannhet jeg hadde fortalt en venn av meg for en tid siden.

For ham var det nok ikke av noen betydning, men jeg kunne bare ikke holde ut å ha den løgnen hengende over meg. Jeg ble minnet på disse ordene fra Bibelen:

"For selv om hjertet fordømmer oss, er Gud større enn vårt hjerte og vet alt.

Mine kjære, dersom vårt hjerte ikke fordømmer oss, har vi frimodighet for Gud.

Og det vi ber om, får vi av ham, fordi vi holder hans bud og gjør det som er etter hans gode vilje.."

1.Johannes 3,20-22

Jeg visste at mitt hjerte fordømte meg – og jeg visste hva jeg måtte gjøre. Jeg måtte gjøre det rett. Så den eneste tingen jeg kunne gjøre var å be om styrke. For dette var ikke enkelt for meg.
I dag tidlig gjorde jeg det rett (priset være Herren), og mitt hjerte fordømmer meg ikke lenger. Og personen jeg bekjente dette til var ikke sint på meg i det hele tatt, men heller overrasket over at dette hadde plaget meg så slik. Men nå er jeg fri og jeg kjenner seier. Satan vil ikke at vi skal fortelle sannheten. Men som kristne skulle vi gjøre det. Vi vinner seier ved å vandre i lyset! Takk Gud for den lille røsten som leder oss på fremover!

"Men dersom vi vandrer i lyset, slik han selv er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser oss for all synd."

1.Johannes 1,7

Halleluja! Takk Jesus! Jeg vandrer i lyset igjen, og Jesu Kristi blod renser meg fra all synd.

(Denne posten ble opprinnelig skrevet 28.april)